Havnabýurin Dubrovnik

0
585
dav

Kroatia er eitt sera kent feravinnumál og ikki minst kendur er býurin Dubrovnik. Her er myndasavn og eitt sindur um Kroatia frá norskum ferðavinnufaldarum á netinum.

Dubrovnik har en fantastisk vakker og bilfri gamleby med omsluttende bymurer, marmorgater med lave steinhus i matchende farger og storslagne palasser. Det er kort avstand til badestrender og nok av utfartsmuligheter til noen av de flotteste øyene i Adriaterhavet.


 

Selve gamlebyen er ikke stor, og de fleste av byens 43 000 innbyggere bor utenfor bymurene. Dubrovnik var mye i nyhetene i 1991, da verden satt lamslått og så på at serbiske styrker bombet den uvurderlige gamlebyen i Dubrovnik sønder og sammen. Men Dubrovnik har blitt møysommelig bygd opp igjen stein for stein på den tradisjonelle måten med tilsvarende materiale som var brukt tidligere. Restaureringen har gjort underverker.

Kelda: Rejseguide til Kroatia

Fakta om Kroatia

Navn:  Republika Hrvatska. På norsk: Republikken Kroatia
Areal:  56 538 km2
Kystlinje:  1777 km (5835 km inkl. øyer)
Offisielt språk:  kroatisk
Hovedstad:  Zagreb, ca. 800.000 innbyggere
Styreform:  republikk
Antall innbyggere:  ca. 4,5 millioner
Befolkning:  Kroatia er i hovedsak bebodd av kroater (ca.90%). Viktige minoritetsgrupper er serbere, bosniakere, ungarere og italienere
Religion:  Romersk-katolsk kristendom
Valuta: Kuna (1 kuna = ca. 1 krone).
Nasjonaldag:  25. juni
Medlem av NATO:   siden april 2008
Medlem av EU:  kandidatland – forhandlingene avsluttet i juni 2011 – forventes å vare fullverdigmedlem  fra  1. juli 2013

Topografi:  Kroatia har en variert topografi. Her er flotte fjell, krystallklare vann, grønne skoger og spennende skjærgårder langs en 1777 kilometer lang kystlinje.
Klima:  Langs kysten er det middelhavsklima med varm, tørr sommer og en mild, regnfull vinter. Innlandet byr derimot på et mer kontinental klima. Du kan bade i havet fra juni til oktober.
Største byer:  Zagreb, Split, Rijeka, Osijek

Visste du at …
Kroatia har ynglet berømte personer, oppdagelser og oppfinnelser. Visste du for eksempel at oppdageren Marco Polo, en av historiens aller mest berømte menn, var kroat? Vær kroativ er et uttrykk som passer godt på Kroatia og dets innbyggere. Herfra kommer fallskjerm, fyllepennen, kulepennen, slipset, tegneserie  og kultfiguren professor Balthazar.

Kelda: kroatisk.no